Interkrets: Lørenskog - KFUM 3-1

Tirsdag 26. mai:

Lørenskog - KFUM 3-1 (1-1)

Rolvsrud kunstgress

Mål (?) Kåffa: Mads. Rødt kort: Lars J. Gult kort: Daver.

Laget: Markus - Lars R., Mats, Sondre, Daver - Martinus, Føyen, Johnsen  - Niko, Simen, Martin. Innbyttere: Vetle, Audun, Matias.

Om kampen: Vi startet aggresivt og lovende de første minuttene, men utover i omgangen er det Lørenskog som ser ut til å ville mest.

At vi gikk til pause var trolig mest dommerens skyld. Ingenting i veien med Mats' avslutning, men Lørenskog-spilleren som sparket ballen unna, sto neppe så langt inne i målet som dommeren trodde, ifølge våre innbyttere som varmet opp i nærheten. Men for all del: Grattis med ditt første spillemål, Mats!

Bortsett fra det, var det lite gnist og sprut som tydet på at noen Kåffa-spillere hadde det spesielt moro på banen. 

Heldigvis ble første halvdel av andre omgang bedre. Vi hadde et par virkelig store sjanser, men kampen var veldig åpen, og spillet bølget fra mål til mål. 

Omkring et kvarter før slutt fikk Johnsen en veldig unødvendig rødt kort for munnbruk. Vi kunne kanskje forsøkt å forsvare oss til ett poeng, men det er verken gøy eller noen garantert suksess, så vi fortsatte å forsøke oss framover. 

Det kostet oss to baklengsmål. Ett på en noe unødvendig straffe - kanskje delvis forårsaket av glatt gress? Det andre på en rask kontring med en flott avslutning av Lørenskog-spissen som kom alene mot Markus.

Jeg har ikke så mye mot å tape fotballkamper når man møter bedre lag og man gjør sitt beste. Det som har vært litt tungt i det siste, er at det ser ut som motivasjonen, humøret og stemningen- og dermed prestasjonene - er litt vaklende.

Det ble tatt opp i garderoben etter kamp at spillegleden er liten, det kjeftes på hverandre. Og at det er lenge siden vi har vært alle mann samlet på trening. Veldig viktige poenger å ta opp, tror jeg.

Nå trenger vi å ha det moro sammen igjen. Det er det som gir motivasjon, som igjen gir resultater.

Det er ingen krise å tape mot noen av de mange gode lagene vi møter om dagen. Men det er en krise om det gode lagmiljøet vårt ramler som et korthus når vi møter motgang. 

De siste åtte dagene har jeg kjørt tilsammen 45 mil for å se dere spille fire fotballkamper.  Det gjør meg ikke så mye at jeg bare har sett én seier. Men at jeg har sett så få smil og så lite godt humør på banen, synes jeg er synd.

Håper vi ses til Champions League-finale på storskjerm i hallen i morgen! Heia Barca!