Kjempeskrell på Nadderud

Vi reiste til Nadderud for å rette opp inntrykket etter Ullern-kampen, men fikk bare forsterket inntrykket av at gruppa er utladet etter høstens store prestasjoner. Og vi fikk enda et eksempel på hvor mye det har å si for psyken å ha noe mer enn «æren» å spille for.

Stabæk spilte - nesten bokstavelig talt - for livet som lag. Seier ville sikre dem interkretsplass, og både før og etter kampen fortalte lederne at de fryktet for lagets framtid om de ikke klarte det.

De spilte da også som det gjaldt livet. De gikk ut i et voldsomt tempo og skapte fem store sjanser i løpet av omkring en halv omgang. Og hadde maksimal uttelling: Alle fem gikk i mål. Jeg kan ikke huske å ha sett maken til effektivitet siden vi selv ledet 6-0 etter 25 minutter mot Lyn for to år siden - da de nettopp hadde vunnet Adidas cup.

Vi reduserte til 5-1 på straffe ved Nico, og øynet et lite håp om å rette på inntrykket etter pause.

Men Stabæk økte igjen da vi satte fire mann i mur på et innleggsfrispark og kom i undertall i feltet.

Likevel tok vi oss sammen, og i en god periode scoret Vellesen to ganger. Etter et smart frispark fra Niko og etter et fint gjennomspill fra Espen G. Der og da føltes det som vi kunne redusere igjen og lage litt nerve i avslutningen.

I stedet fikk Stabæk sitt sjuende, og så var kampen definitivt punktert. Men Stabæk ga seg ikke der, og tidligere Hauketo- og Lyn-spiller Casper scoret på tre vanvittige langskudd fra +/- 30 meters hold. De to første skrudde vekk fra Adrian med stor kraft, det andre dundret inn via tverrliggeren.

10-3 er et større tap enn mange av spillerne våre har opplevd, og en litt guffen ripe i lakken på tampen av en kjempesesong.

Riktignok manglet vi noen fra førstelagstroppen, men vi startet med sju av elleve som startet Adidas cup-finalen mot Skeid. Det skal imidlertid sies at motoren til sjukmeldte Lars Johnsen var savnet. I tilleg mistet vi to arbeidsjern i løpet av første omgang da både Joachim og Simen Føyen måtte gi seg med henholdsvis mage- og brystsmerter.

Kanskje kan litt hvile i høstferien komme godt med for en sliten tropp. Det trengs en opptur om vi skal ha en sjanse mot Lyn i Obos cup-semien. De er sikkert ikke mindre tent av at vi ikke klarte å hjelpe dem i kveld. Når det er sagt - slik Stabæk løp og spilte i dag, er det ikke sikkert det hadde vært nok å gjøre en god kamp.