Tap og vinn med samme sinn!

De fem Kåffa 93-lagene har spilt tilsammen 23 kamper så langt i Norway Cup. Det har blitt 11 seire, fire uavgjort og åtte tap.

Nå har jo resultatene egentlig ingenting å si i sjuerfotball. Det viktigste er å ha det moro på banen. Det nest viktigste er å lære. Og kanskje er det minst like mye å lære av å tape noen kamper.

Hver dag under turneringen har lederne og trenerne fra alle lagene i klubben tilbud om gratis lunsj i KFUM-hallen. Etter lunsjen er det en liten andakt hver dag. Temaet denne uka har vært "Tap og vinn med samme sinn". Det har handlet mye om det å takle det å tape på en god måte. Både på banen, og når ting er vanskelig ellers i livet.

Jeg synes faktisk det er bra at alle 93-lagene har tapt minst en kamp hver. En ting er at det er viktig å innse at man alltid kan bli bedre. Men enda viktigere er det å lære seg å tåle å tape. Lag som gir opp eller blir frustrerte hver gang de møter motgang, vil alltid få problemer før eller seinere.

Det gjør ingenting å tape for lag som er mye bedre, så lenge vi selv har gjort vårt beste.

Derfor var det herlig å se innsatsen til Kåffa Hvit mot Haugerud på søndag, selv om nullen omsider sprakk like etter pause. Der andre lag ville gitt opp å kjempe i mot, jobbet våre gutter bare enda hardere etter to baklengs.

Det var også herlig å se vårt "primadonnalag", Kåffa Rød, brette opp ermene og slåss mot Bergens beste 93-lag fra Åsane - selv om de oransje bergenserne scoret kampens eneste mål rett før slutt. Her viste nemlig de røde kåffagutta at de også kan krige når det trengs.

Jeg tror Kåffa Blå var mye mer skuffa da de tapte mot Langhus. De hadde ikke fått til å spille slik de visste at de kunne.

Det er surt å tape når vi vet vi ikke har fått til vårt beste.

Men så lærer man også av det. De blå gutta var nervøse noen timer seinere, da de skulle møte Vålerenga som hadde slått Langhus. Halve laget løp fram og tilbake til skogen for å tisse. Den andre halvparten hadde vondt i magen.

Så startet kampen, og Kåffa styrte fra start til slutt. Alle dueller ble vunnet på defensiven, og framover gikk pasningene som på skinner. 5-0-seieren er kanskje den flotteste 93-kampen jeg har sett denne uka, og jeg har tittet innom de fleste av de 23.

Hva vil jeg si med dette lange blogginnlegget?

Jo, folkens: Fotball er en konkurranseidrett, spesielt fra man blir 13 (neste år for Kåffa 93, altså). Da begynner vi å telle resultater, det blir laget tabeller i serien, og i Norway Cup kan man bli slått ut allerede på tirsdag, eller komme helt til finalen på lørdag.

Men like viktig som å vinne på resultattavla, er å vinne over seg selv. Man skal alltid prøve å spille den beste kampen man noensinne har spilt. Om så motstanderne er mye bedre, er det greit. Da har man i alle fall gjort det man kunne, og litt til.

Og av og til har du, jeg, en annen trener eller lagkamerat en dårlig dag. Av og til taper vi kamper vi burde vunnet. Jeg håper vi tar med oss den gode stemningen jeg har sett denne uka: Vi taper og vinner, men er like blide når kampen er ferdig.

For det å være en god vinner og en god taper er like viktig som å være en god fotballspiller.

Hilsen Sigbjørn, som gleder seg til fortsettelsen på Kåffa 93-eventyret. Jeg har det kjempemoro som trener'n deres, gutter!